Denne siden forklarer hva slags donorbehandling som er lov i Norge og hvem den passer for, hva du som forelder må vite om barnets rettigheter, hvordan du snakker med barnet om hvordan det ble til, og hva forskningen sier om hvordan det går med donorunnfangede barn. De etiske sidene ved åpen og anonym donasjon finner du lenger ned.
Mens sæddonasjon har vært tillatt i Norge i mange tiår, var eggdonasjon lenge forbudt. Par som trengte donoregg, måtte reise til utlandet. Dette endret seg fra 2021.
Stortinget vedtok i 2020 å tillate eggdonasjon, med virkning fra 1. januar 2021. For første gang kunne norske par få behandling med donoregg her hjemme, i stedet for å reise ut av landet.
Norske klinikker fikk godkjenning gjennom 2021, og flere har siden fått status som egg- og sædbank slik at de kan rekruttere egne norske donorer.
Samtidig ble partnerdonasjon (ROPA) tillatt: den ene kvinnen i et likekjønnet par gir egg som befruktes med donorsæd og bæres frem av den andre. Begge deltar biologisk – én er genetisk mor, én føder barnet.
Opprinnelig måtte partnerdonasjon være medisinsk begrunnet. Fra mai 2021 falt dette kravet bort, slik at paret selv kan velge hvem som skal bære barnet.
Viktige rammer: Befruktede egg må benyttes før kvinnen fyller 46 år. En eggdonor skal være mellom 25 og 35 år, og alle par og enslige vurderes for medisinsk og psykososial egnethet før behandling.
Norsk lov åpner for donorbehandling for flere familietyper, men ikke alle kombinasjoner er tillatt. Her er hovedreglene for hvem hver behandling er ment for.
Bioteknologiloven har gradvis styrket donorunnfangedes rettigheter. Her er de viktigste milepælene som gjelder deg som vurderer eller har gjennomført donorbehandling i Norge.
Fra 1. januar 2005 er anonym sæddonasjon ikke lenger tillatt i Norge. Alle donorer må være identifiserbare, og barn får rett til å få vite donorens identitet. Kravet om åpen donor gjelder også sæd som importeres fra utlandet – de utenlandske donorene må ha donert under samme forutsetninger.
Foreldre har en lovbestemt plikt til å fortelle barnet at det har blitt til ved hjelp av en donor. Loven anbefaler at samtalen begynner så tidlig som mulig. Den samme informasjonsplikten gjelder for foreldre til adopterte barn.
For behandlinger utført fra 1. januar 2021 har den donorunnfangede rett til opplysninger om donorens identitet ved fylte 15 år. For behandlinger i perioden 2005–2020 inntreffer retten ved fylte 18 år. Eggdonasjon ble også tillatt i Norge fra 2021, med samme åpenhetskrav som for sæd.
Fra desember 2023 kan den donorunnfangede be om informasjon fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret gjennom en innsynsløsning på Helsenorge.no. Det er kun den donorunnfangede selv som har rett til denne informasjonen – ingen andre.
Kilde: Bioteknologiloven § 2-7 (Lovdata) og Helsedirektoratets rundskriv om assistert befruktning med donoregg og donorsæd.
Mange foreldre gruer seg til denne samtalen. Rådet fra fagfolk er tydelig: begynn tidlig, bruk enkle ord, og la fortellingen vokse sammen med barnet. Helsenorge har laget en egen veiledning for hvordan man snakker med barn om deres genetiske opphav.
Når donasjonen er en del av fortellingen fra barnet er lite, blir det aldri én stor avsløring, men en naturlig del av hvem barnet er. Da får det tid til å vokse inn i historien.
Små barn trenger enkle forklaringer om at en snill person hjalp til slik at nettopp de kunne bli født. Etter hvert kan du legge til mer detaljer i takt med barnets spørsmål og modenhet.
Det er ikke én samtale, men mange små over tid. Bøker og bildemateriell laget for donorfamilier kan gjøre det lettere å ta opp temaet igjen og igjen på en trygg måte.
Har du eldre barn du ikke har fortalt det til ennå, er det fortsatt riktig å gjøre det. At barnet får vite det på en uventet måte, kan derimot svekke tilliten – derfor er åpenhet fra deg selv verdifullt.
Helsenorge har en egen, oppdatert side med konkrete råd om hvordan du snakker med barn om at de har blitt til ved hjelp av en donor – tilpasset ulike aldre og familietyper.
Les veiledningen på helsenorge.no →Dette er blant de vanligste og viktigste spørsmålene foreldre stiller. De grundigste studiene vi har – deriblant en britisk langtidsstudie som har fulgt de samme familiene fra barna var spedbarn til de ble unge voksne – gir et beroligende, men nyansert bilde.
Selve behandlingsspørsmålet i Norge er avklart – vi praktiserer kun åpen donor. For den som vil forstå avveiningene bak, ligger den etiske diskusjonen her.
Utvalgte kilder for foreldre, donorunnfangede og fagpersoner – fra interesseorganisasjon til lovtekst og offentlig veiledning.
Fellesskap, erfaringer og ressurser for donorunnfangede og deres familier. Et viktig sted å høre stemmene til dem det faktisk gjelder.
Konkrete råd om hvordan og når du forteller barnet at det ble til ved hjelp av en donor.
Bestemmelsen som gir donorunnfangede rett til opplysninger om donorens identitet.
Oversikt over regelverk, donorregister og rettigheter for donorunnfangede i Norge.
Kilder: Bioteknologiloven (Lovdata), Helsedirektoratet, Helsenorge og publisert forskning på donorunnfangede barn og familier (bl.a. langtidsstudier fra Centre for Family Research, University of Cambridge). Sist gjennomgått mot offentlige kilder august 2026.
Alder, hormonverdier, syklus, sykehistorie og tidligere behandling påvirker hvilken plan som passer — og planen bør justeres underveis etter hvordan kroppen svarer. Nettopp derfor er det en fordel å bli vurdert av noen som har sett mange forløp.
Med lang erfaring innen fertilitetsbehandling og kvinnehelse kan jeg legge opp en behandling som er tilpasset deg, og gi råd også når ting ikke går som planlagt.
Informasjonen er ment som en generell innføring og erstatter ikke individuell veiledning. Har du spørsmål om egen helse eller behandling, ta kontakt med klinikken du er i behandling hos. Faglige tilbakemeldinger på innholdet kan sendes til fertility.artis@gmail.com.