Utgangspunktet
Et avvikende sædsvar er ikke en behandling i seg selv. Funnene fra utredningen tolkes sammen med kvinnens situasjon, alder og tidligere forsøk. Ut fra helheten finnes det som regel flere mulige veier, og de kan deles inn i tre nivåer: tiltak som bedrer mannens egen fruktbarhet, målrettet medisinsk eller kirurgisk behandling, og assistert befruktning som bygger bro over det som ikke lar seg løse på annet vis.
Ofte kombineres nivåene. Livsstilstiltak kan for eksempel pågå parallelt med planlegging av IVF, og hormonbehandling kan bane vei for at egen sæd i det hele tatt blir tilgjengelig. Et viktig premiss: det tar rundt tre måneder å danne ny sæd, så effekten av tiltak som bedrer sædkvaliteten vurderes tidligst etter et kvartal.
Behandlingstrappen
Behandling trappes opp bare så langt situasjonen krever. Mange par trenger aldri de øverste trinnene – og for noen er veien kort fordi funnene peker rett mot ett bestemt tiltak.
Vekt, røyk, varme, alkohol, anabole steroider og abstinenstid. Rimelige, risikofrie førstevalg som kan bedre sædkvaliteten.
LavterskelHormonbehandling der årsaken er en hormonforstyrrelse, og eventuelt antioksidanter i utvalgte tilfeller.
Ved konkret indikasjonBehandling av varicocele ved klinisk indikasjon, eller retting av hindringer i sædtransporten.
Ved konkret indikasjonVed manglende spermier i sædvæsken (azoospermi) kan spermier hentes direkte fra bitestikkel eller testikkel.
Assistert befruktningInseminasjon (IUI), prøverørsbefruktning (IVF) eller mikroinjeksjon (ICSI) – valgt ut fra alvorlighetsgrad.
Assistert befruktningTrinn 1
Dette er utgangspunktet for de fleste, fordi tiltakene er trygge, rimelige og kan gjennomføres parallelt med alt annet. De virker på sædkvaliteten over tid, ikke over natten.
Overvekt er knyttet til dårligere sædkvalitet, og vektnedgang gjennom kosthold og fysisk aktivitet gir det mest gunstige og konsistente signalet blant tiltakene mot overvekt, med bedring i sædparametre – blant annet bevegelighet og DNA-fragmentering – selv om hvilke parametre som bedres varierer mellom studiene.
Røyking øker DNA-fragmentering i sæd. Skrotal varme – tette klær, langvarig sittende arbeid, badstue og bruk av bærbar PC i fanget – hemmer spermieproduksjonen, som er avhengig av at testiklene holder litt lavere temperatur enn resten av kroppen. Høyt alkoholinntak påvirker også kvaliteten negativt.
Tilførsel av testosteron og anabole steroider slår av kroppens egen signalvei til testiklene og kan gi kraftig redusert eller helt manglende spermieproduksjon.
Ved forhøyet DNA-fragmentering kan kortere tid mellom sædavgangene senke andelen skadet DNA og bedre utfallet ved ICSI. Det er et enkelt tiltak som planlegges konkret i forkant av behandling.
Trinn 2
Medisiner har en klar plass når det finnes en påvisbar årsak å behandle – særlig ved hormonforstyrrelser. Utenfor slike tilfeller er effekten mer usikker, og det er vi ærlige om.
Den best dokumenterte medisinske behandlingen
Hos menn der testiklene i seg selv fungerer, men mangler signalet ovenfra (lave gonadotropiner, FSH og LH), kan behandling med gonadotropiner – hCG alene eller sammen med FSH – sette i gang spermieproduksjonen. Dette er en av få situasjoner der medisin kan gjøre en tidligere tom sædprøve fruktbar.
Legemidler som klomifen løfter kroppens egen produksjon av FSH, LH og testosteron ved å blokkere tilbakekoblingen i hjernen. De brukes i utvalgte tilfeller, blant annet ved sekundær (hypogonadotrop) svikt, og noen menn responderer godt.
Kosttilskudd med antioksidanter (for eksempel sink, folat, C- og E-vitamin, koenzym Q10) er utbredt og lavterskel.
Trinn 3
Kirurgi er aktuelt når det finnes noe konkret å rette på – enten en åreknute i pungen som påvirker sædkvaliteten, eller en hindring i sædtransporten.
Varicocele er utvidede årer i pungen. Ved klinisk påvisbar varicocele kombinert med avvikende sædprøve kan behandling – kirurgisk avstenging eller kateterbasert embolisering – bedre sædparametrene og redusere DNA-fragmentering.
Der spermieproduksjonen er normal, men veien ut er blokkert – for eksempel etter tidligere sterilisering eller ved en avgrenset obstruksjon – kan kirurgisk gjenåpning være et alternativ. Valget mellom rekonstruksjon og direkte uthenting av sæd gjøres individuelt.
Trinn 4
Azoospermi betyr at det ikke påvises spermier i sædprøven. Det er ikke ensbetydende med at det ikke finnes spermier i det hele tatt – og det avgjørende skillet er hvorfor de mangler.
Produksjonen er i orden
Spermier lages normalt, men transporten er blokkert. Her kan spermier nesten alltid hentes ut ved en skånsom prosedyre fra bitestikkel eller testikkel (PESA/TESA/TESE) og brukes til mikroinjeksjon (ICSI).
Produksjonen svikter
Selve spermieproduksjonen er sterkt nedsatt. Da leter man etter små lommer med produksjon i testikkelvevet, helst med mikrokirurgisk teknikk (mikro-TESE). Genetisk utredning gjøres først.
Ved mikro-TESE brukes operasjonsmikroskop for å finne og hente ut de sædkanalene som mest sannsynlig inneholder spermier, med minst mulig skade på testikkelen.
Trinn 5
Assistert befruktning bygger bro over det som ikke lar seg løse på annet vis. Metoden velges etter hvor uttalt den mannlige faktoren er – og etter parets samlede situasjon.
Inseminasjon (IUI). Opparbeidet sæd føres inn i livmoren rundt eggløsning. Aktuelt ved lett nedsatt sædkvalitet og ellers gode forutsetninger hos kvinnen.
Prøverørsbefruktning (IVF). Egg og sæd settes sammen i laboratoriet. Egnet når sædkvaliteten er tilstrekkelig til at befruktning kan skje av seg selv.
Mikroinjeksjon (ICSI). Én enkelt spermie injiseres direkte inn i egget. Dette er hovedmetoden ved uttalt mannlig faktor og ved bruk av kirurgisk uthentet sæd.
Når DNA-fragmenteringen i den ejakulerte sæden er vedvarende høy og andre tiltak ikke har hjulpet, kan spermier hentes direkte fra testikkelen til bruk i ICSI. DNA-skaden er som regel lavere i testikulær sæd enn i ejakulert sæd.
Dersom det ikke finnes brukbare spermier selv etter uthenting, eller av genetiske hensyn, kan donorsæd være en vei til å bli foreldre. Dette er en beslutning som får god tid, med informasjon og støtte underveis.
Det finnes sjelden bare én riktig behandling. Rekkefølgen og kombinasjonen tilpasses funnene, kvinnens situasjon og hva dere selv ønsker. Et enkelt avvikende svar er et utgangspunkt for en plan – ikke en konklusjon.
Kunnskapsgrunnlag
Innholdet bygger på gjeldende retningslinjer og fagfellevurderte oversikter.
Innholdet på denne siden er generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering.
Alder, hormonverdier, syklus, sykehistorie og tidligere behandling påvirker hvilken plan som passer — og planen bør justeres underveis etter hvordan kroppen svarer. Nettopp derfor er det en fordel å bli vurdert av noen som har sett mange forløp.
Med lang erfaring innen fertilitetsbehandling og kvinnehelse kan jeg legge opp en behandling som er tilpasset deg, og gi råd også når ting ikke går som planlagt.
Har du spørsmål om egen helse eller behandling, ta kontakt med klinikken du er i behandling hos. Faglige tilbakemeldinger på innholdet kan sendes til fertility.artis@gmail.com.