Tilleggsbehandlinger («add-ons») ved IVF — virker de?
Fertilitetskolen

Kunnskap om fertilitetsbehandling

Tilleggsbehandlinger ved fertilitetsbehandling

Såkalte «add-ons» er ekstra behandlinger eller tester du kan bli tilbudt på toppen av vanlig prøverørsbehandling. For de fleste av dem er det tynt med god dokumentasjon. Her får du en rolig, ærlig oversikt: hva hver enkelt er, og hva som veier for og mot – med tanke på nytte, ulemper og bivirkninger.

Det viktigste først

For de aller fleste virker vanlig prøverørsbehandling (standard IVF eller inseminasjon — godt utprøvde metoder som hjelper de fleste, uten ekstra tillegg) godt helt uten tillegg. Tilleggene er valgfrie.

Betaler du selv, kan det være verdt å tenke: er det bedre å bruke pengene på flere vanlige forsøk enn på ett forsøk med kostbare tillegg som ikke er bevist å virke?

Hva er en tilleggsbehandling?

Ekstra behandling eller test – oppå den vanlige behandlingen

Prøverørsbehandling og inseminasjon er godt utprøvde metoder. En tilleggsbehandling er noe valgfritt du kan bli tilbudt i tillegg – for eksempel en test, en prosedyre på embryoet (et befruktet egg som har begynt å dele seg de første dagene etter befruktning), eller en medisin. Felles for tilleggene på denne siden er at studier hevder at de bedrer sjansen, men at god dokumentasjon på reell effekt mangler eller er svak.

Noen ganger kan et tillegg likevel være fornuftig – for eksempel av en klar medisinsk grunn, eller for en bestemt gruppe pasienter. Der behandlingen mangler god dokumentasjon på sikkerhet og effekt, mener fagmiljøene at den helst bør tilbys som del av forskning, og at du ikke skal betale ekstra for å delta i forskning. Klinikken din skal kunne forklare hvorfor et tillegg tilbys nettopp deg.

Trafikklyset: hva sier forskningen?

Fem farger som viser hvor sterk dokumentasjonen er

Den britiske fertilitetsmyndigheten HFEA vurderer hvert tillegg med et trafikklys. Fargen sier ikke om noe er lov eller forbudt – den sier hvor godt forskningen støtter at tillegget faktisk bedrer sjansen for å få barn.

GrøntGod forskning viser at tillegget bedrer sjansen.
GultSprikende forskning – noen studier viser effekt, andre ikke. Uklart.
GråttFor lite forskning av god kvalitet til å kunne si noe sikkert.
SvartGod forskning tyder på at tillegget ikke har effekt på utfallet.
RødtMulig sikkerhetsbekymring, og/eller forskning tyder på at det kan svekke sjansen.

Verdt å merke seg: ingen av tilleggene nedenfor har grønt lys. Det betyr at ingen av dem er godt nok dokumentert til å anbefales rutinemessig for å øke sjansen for baby.

1 · Tester og utvelgelse

Å teste eller velge ut egg, sæd eller embryo

Genetisk test av embryoet for kromosomfeilPGT-A
Rødt lys

Hva det er

Man tar en liten vevsprøve (en biopsi — en bitteliten bit celler tas ut for undersøkelse) fra embryoet og teller kromosomene (pakkene arvestoffet er organisert i; mennesker har normalt 46), for å velge ut embryo med normalt antall før tilbakeføring.

Veier for

Tanken er å unngå å sette tilbake embryo med kromosomfeil, som ofte ikke fester seg eller ender i spontanabort. Kan i noen tilfeller korte ned tiden til man finner et embryo som fungerer.

Veier mot – og bivirkninger

Rødt fra HFEA: forskningen tyder ikke på flere levendefødte for folk flest, og det er en sikkerhetsbekymring. Prøvetakingen er et inngrep på embryoet. Testen kan gi feil svar begge veier, slik at friske embryo forkastes. Egner seg dårlig når man har få embryo. Kostbart.

Test av livmorslimhinnens mottakelighetEndometrial receptivity-test
Rødt lys

Hva det er

En prøve fra livmorslimhinnen (endometriet — slimhinnen på innsiden av livmoren, der embryoet skal feste seg) skal beregne det «beste» tidspunktet i syklusen for å sette tilbake embryoet.

Veier for

Ideen er å tilpasse tilbakeføringen til akkurat ditt individuelle vindu.

Veier mot – og bivirkninger

Rødt fra HFEA: forskningen tyder ikke på økt sjanse, og i verste fall kan den svekkes. Krever en ekstra prøvesyklus og en prøvetaking fra livmoren, som kan gi ubehag og litt blødning. Forsinker og fordyrer forløpet.

Kontinuerlig kamera-overvåking av embryoeneTime-lapse
Svart lys

Hva det er

Embryoene dyrkes i et skap med innebygd kamera som tar bilder jevnlig. Personalet kan følge utviklingen tett uten å ta embryoene ut av det stabile miljøet.

Veier for

Skånsomt – embryoene forstyrres mindre, og personalet får mer informasjon om utviklingen. Selve metoden regnes som trygg.

Veier mot – og bivirkninger

Svart fra HFEA: god forskning tyder på at det ikke gir flere barn enn vanlig dyrking. Lite eller ingen kjent risiko, men er ofte et betalt tillegg uten dokumentert gevinst.

Kraftig forstørret utvelgelse av sædcelleIMSI
Grått lys

Hva det er

Sædcellen velges ut under svært kraftig forstørrelse, slik at man kan se små detaljer i utseendet, før den sprøytes inn i egget.

Veier for

Tanken er å plukke ut en sædcelle som ser «finere» ut.

Veier mot – og bivirkninger

Grått fra HFEA: for lite god forskning til å si at det hjelper. Ingen stor kjent risiko for deg som pasient, men en ekstra kostnad uten dokumentert effekt.

Utvelgelse av sædceller ved bindingPICSI
Svart lys

Hva det er

Sædceller velges ut etter evnen til å binde seg til hyaluronsyre (et naturlig, geléaktig stoff som finnes i kroppen; modne sædceller kan binde seg til det) – en slags modenhetstest – før én sprøytes inn i egget.

Veier for

Tanken er å velge modne sædceller.

Veier mot – og bivirkninger

Svart fra HFEA: god forskning tyder på at det ikke øker sjansen for barn. Ingen stor kjent risiko, men en ekstra kostnad.

Test av DNA-skade i sædcellerSperm DNA-fragmentering
Oppført som tilleggsinformasjon hos HFEA

Hva det er

En vanlig sædprøve som måler skade i arvestoffet (DNA) inne i sædcellene.

Veier for

Kan gi informasjon ved gjentatte mislykkede forsøk eller uklar årsak, og kan noen ganger peke mot livsstils- eller behandlingsvalg.

Veier mot – og bivirkninger

Det er uklart om resultatet faktisk endrer utfallet av behandlingen. En ekstra kostnad. Selve prøven er en enkel sædprøve, uten risiko.

2 · Prosedyrer på egg, embryo og livmor

Noe gjøres med egget, embryoet eller livmoren underveis

Assistert klekkingAssisted hatching
Grått lys

Hva det er

Man lager en liten åpning i skallet rundt embryoet, med tanken om å hjelpe det å «klekke» og feste seg i livmoren.

Veier for

Antatt å kunne hjelpe embryoet å feste seg, særlig i enkelte grupper.

Veier mot – og bivirkninger

Grått fra HFEA: for lite god forskning. Det er et inngrep på embryoet med en teoretisk risiko for skade, og en mulig litt økt sjanse for eneggede tvillinger. En ekstra kostnad.

Riper i livmorslimhinnenEndometrial scratching
Gult lys

Hva det er

Man lager med vilje en liten «ripe» i livmorslimhinnen (endometriet — slimhinnen der embryoet skal feste seg) i syklusen før tilbakeføring, med tanken om å gjøre den mer mottakelig.

Veier for

Enkelte studier har antydet bedre feste, særlig etter flere mislykkede forsøk. Men bildet spriker (gult).

Veier mot – og bivirkninger

Sprikende forskning. Selve prosedyren kan gi krampeliknende smerte og litt blødning, og oppleves ubehagelig. Et ekstra inngrep og en ekstra kostnad.

Klebrig dyrkningsvæske med hyaluronsyreHyaluronat-beriket medium («embryolim»)
Gult lys

Hva det er

Embryoet legges i en mer «klebrig» væske rett før tilbakeføring, med tanken om å hjelpe det å feste seg i livmoren.

Veier for

Noen studier antyder litt bedre feste, og metoden regnes som lite risikofylt.

Veier mot – og bivirkninger

Gult fra HFEA: sprikende dokumentasjon og usikker gevinst. Vanligvis et betalt tillegg.

Fryse alle embryo og sette tilbake i en senere syklusFreeze-all
Gult lys (som rutine for alle)

Hva det er

I stedet for å sette tilbake embryo i samme syklus som egguthentingen, fryses alle. De settes tilbake senere, i en roligere og mer «naturlig» syklus.

Veier for

Kan være medisinsk fornuftig ved høy risiko for overstimulering (OHSS — overstimulering av eggstokkene, en mulig komplikasjon ved hormonstimulering) eller når hormonnivåene er svært høye. For utvalgte kan det gi bedre forhold i livmoren.

Veier mot – og bivirkninger

Som rutine for alle er det uklart om det bedrer sjansen. Betyr utsatt tilbakeføring og en frys- og opptiningsprosess, som kan forlenge forløpet.

Tidlig dyrking inne i livmorenIntrauterin dyrking
Grått lys

Hva det er

Egg og sæd, eller et tidlig embryo, plasseres kort inne i livmoren i en liten beholder, i stedet for i et laboratorieskap.

Veier for

Tanken er å gi et mer «naturlig» miljø tidlig i utviklingen.

Veier mot – og bivirkninger

Grått fra HFEA: for lite god forskning. Krever ekstra håndtering og en ekstra prosedyre, med usikker gevinst og en ekstra kostnad.

Kunstig aktivering av eggetKjemisk egg-aktivering
Tatt av den vurderte listen – kun for utvalgte

Hva det er

Et kjemisk stoff tilsettes for å «skru på» egget etter at sædcellen er sprøytet inn, slik at utviklingen kommer i gang. Normalt starter dette av seg selv når sæd og egg møtes.

Veier for

Kan være aktuelt for svært få – for eksempel når tidligere forsøk nesten ikke ga befruktning i det hele tatt. Da brukes det etter egne faglige retningslinjer.

Veier mot – og bivirkninger

Langtidssikkerheten er ikke fastslått, og det er en teoretisk risiko for feil antall kromosomer i embryoet, som kan gi spontanabort. Skal ikke brukes rutinemessig – bare hos nøye utvalgte pasienter, i tråd med retningslinjer.

Egen-blodplasma sprøytet i livmor eller eggstokkPRP – platerikt plasma
Rødt lys

Hva det er

Man tar en blodprøve av deg, skiller ut den delen som er rik på blodplater (små celler i blodet som er med på å tette og reparere vev), og sprøyter den tilbake i livmoren eller eggstokken, med tanken om å «stimulere» vevet.

Veier for

Utforskes ved tynn livmorslimhinne eller svak eggstokkfunksjon, og bruker ditt eget blod.

Veier mot – og bivirkninger

Nylig satt til rødt/vurdert liste: lite forskning på om det gir flere barn, og lite kunnskap om effekt på egg, embryo og på lengre sikt. Mulige sikkerhetsbekymringer. Innebærer blodprøve og en injeksjon eller et lite inngrep. En ekstra kostnad.

3 · Immunbehandling og hormontilskudd

Medisiner eller tilskudd som skal påvirke kroppen

Tilskudd av mannlige kjønnshormonerAndrogen-tilskudd
Grått lys

Hva det er

Tilskudd av mannlige kjønnshormoner før eller under hormonstimuleringen, med tanken om å bedre eggstokkenes respons hos noen med lav eggreserve.

Veier for

Utforskes særlig ved lav eggreserve (hvor mange egg eggstokkene har igjen å hente ut; synker med alderen).

Veier mot – og bivirkninger

Grått fra HFEA: for lite god forskning. Hormontilskudd kan gi bivirkninger som uren hud, økt hårvekst og stemmeforandring, og må styres av lege. Usikker gevinst.

Infusjon av en fettemulsjon i blodårenImmunbehandling – fettinfusjon
Grått lys

Hva det er

En fettemulsjon dryppes inn i en blodåre (infusjon — væske som dryppes sakte inn i en blodåre, ofte over en time eller mer), ut fra en teori om at det demper immunforsvaret slik at embryoet lettere fester seg.

Veier for

Brukes noen ganger ved gjentatte mislykkede forsøk eller gjentatte spontanaborter, basert på en immun-teori.

Veier mot – og bivirkninger

Grått fra HFEA: for lite god forskning på om det hjelper. Innebærer en infusjon i blodåren, som kan gi reaksjoner som kvalme, hodepine eller sjeldnere en allergiliknende reaksjon. En ekstra kostnad.

Infusjon av antistoffer fra blodgivereImmunbehandling – antistoffinfusjon
Rødt lys

Hva det er

Antistoffer utvunnet fra mange blodgivere gis som infusjon i en blodåre, ut fra en teori om å dempe immunforsvaret rundt tidspunktet for tilbakeføring.

Veier for

Har vært prøvd ved gjentatte spontanaborter eller mislykkede forsøk, basert på en immun-teori.

Veier mot – og bivirkninger

Rødt fra HFEA: forskningen støtter ikke at det bedrer sjansen, og det er sikkerhetsbekymringer. Det er et blodprodukt fra givere, og kan gi feber, hodepine, allergiske reaksjoner og sjeldnere mer alvorlige reaksjoner. Kostbart.

Betennelsesdempende, immundempende medisinImmunbehandling – steroider
Rødt lys

Hva det er

Betennelsesdempende, immundempende medisin gis rundt tidspunktet for tilbakeføring, ut fra en teori om at et roligere immunforsvar hjelper embryoet å feste seg.

Veier for

Har vært brukt ved gjentatte forsøk, basert på en immun-teori.

Veier mot – og bivirkninger

Rødt fra HFEA: forskningen støtter ikke rutinemessig bruk for å bedre sjansen, og det er sikkerhetsbekymringer. Immundempende medisin kan gi bivirkninger – for eksempel søvn- og humørendringer, høyere blodsukker og økt infeksjonsrisiko ved lengre bruk – og bør bare brukes når det er en klar grunn.

Hvordan vet jeg om et tillegg er trygt?

Rødt lys er et varsel – ikke en dom

Trafikklyset handler først og fremst om effekt. Er det en egen sikkerhetsbekymring, får tillegget rødt, og det står nærmere forklart på HFEAs egen side om det aktuelle tillegget.

Et rødt lys betyr ikke automatisk at noe er utrygt eller uegnet nettopp for deg. Sykehistorien og situasjonen din påvirker både nytte og risiko. Har du spørsmål om sikkerhet, skal klinikken kunne vurdere det ut fra din historikk. Vær også klar over at mange studier er laget for å måle effekt, ikke for å fange opp sjeldne bivirkninger.

Nyttige spørsmål å stille klinikken

  • ?Hvorfor tilbys nettopp meg dette tillegget – og hva sier forskningen om effekten?
  • ?Hvilken trafikklys-farge har tillegget, og hva betyr den?
  • ?Er det en medisinsk grunn i mitt tilfelle, eller tilbys det til alle?
  • ?Hva koster det, og hva ville jeg fått for de samme pengene med et vanlig forsøk til?
  • ?Hvilke bivirkninger eller risikoer finnes, og hva betyr de for meg?
  • ?Finnes tillegget som del av en studie jeg kan delta i uten å betale ekstra?

Kilde: Innholdet bygger på Human Fertilisation & Embryology Authority (HFEA), «Treatment add-ons with limited evidence», sist gjennomgått 26. februar 2026. HFEA er den offentlige fertilitetsmyndigheten i Storbritannia.

Merk: Dette er generell informasjon til pasienter, ikke en erstatning for individuell vurdering. Trafikklys-vurderingene gjelder britisk sammenheng; regelverk og praksis i Norge kan avvike. Ta alltid konkrete valg sammen med din egen lege eller klinikk.

Persontilpasset behandling

Ingen forløp er helt like

Alder, hormonverdier, syklus, sykehistorie og tidligere behandling påvirker hvilken plan som passer — og planen bør justeres underveis etter hvordan kroppen svarer. Nettopp derfor er det en fordel å bli vurdert av noen som har sett mange forløp.

Med lang erfaring innen fertilitetsbehandling og kvinnehelse kan jeg legge opp en behandling som er tilpasset deg, og gi råd også når ting ikke går som planlagt.

Har du spørsmål om egen helse eller behandling, ta kontakt med klinikken du er i behandling hos. Faglige tilbakemeldinger på innholdet kan sendes til fertility.artis@gmail.com.