Overgangsalder

Overgangsalderen — hva som skjer, og hva du kan gjøre

Overgangsalderen er en naturlig fase, men plagene kan være betydelige og behandlingsmulighetene mange. Her går jeg gjennom hva som skjer i kroppen, hvordan en utredning foregår, og hvilke behandlingsalternativer som finnes — slik at du kan ta informerte valg sammen med legen din.

Tre faser

Fra perimenopause til postmenopause

Overgangsalderen er ikke ett tidspunkt, men et forløp over flere år. Fasene glir over i hverandre, og plagene kan variere gjennom hele perioden.

Fase 1

Perimenopause

Årene før siste menstruasjon. Syklusen blir uregelmessig, og hormonsvingninger gir ofte de første plagene. Kan vare i flere år.

Fase 2

Menopause

Tidspunktet for siste menstruasjon, bekreftet når det har gått tolv måneder uten blødning. Inntreffer vanligvis mellom 45 og 55 år.

Fase 3

Postmenopause

Tiden etter menopausen. Østrogennivået er varig lavt, og enkelte plager — særlig i slimhinner og skjelett — kan komme senere.

Symptomer

Vanlige plager

Plagene skyldes at østrogennivået synker. Ikke alle får alt, og intensiteten varierer mye fra kvinne til kvinne. Noen merker lite, andre får plager som påvirker hverdagen.

Vasomotoriske plager

Hetetokter
Nattesvette
Hjertebank

Søvn og psyke

Søvnproblemer
Humørsvingninger, irritabilitet og nedstemthet
Konsentrasjons- og hukommelsesvansker

Underliv og urinveier

Tørrhet og sviing i skjeden
Smerter ved samleie
Hyppig vannlating og tilbakevendende urinveisinfeksjoner

Kropp og skjelett

Ledd- og muskelplager
Endret hud og vektendring
Over tid redusert beinmasse med økt risiko for benskjørhet

Utredning

Hva en konsultasjon inneholder

Diagnosen stilles som regel ut fra alder og symptombilde. Målet med utredningen er å kartlegge plagene dine og gjøre en individuell nytte- og risikovurdering før man eventuelt går videre med behandling.

Samtale og sykehistorie

Kartlegging av plager, tidligere sykdommer, familiehistorie og livsstil, samt gjennomgang av indikasjoner og eventuelle kontraindikasjoner for behandling.

Gynekologisk undersøkelse

Undersøkelse med ultralyd av livmor og eggstokker ved indikasjon, samt blodtrykkskontroll.

Blodprøver ved behov

Hormonprøver som FSH er ikke alltid nødvendig, men kan være nyttig i enkelte tilfeller. Prøvesvar tolkes alltid sammen med symptombildet.

Beinhelse ved indikasjon

Vurdering av risiko for benskjørhet, eventuelt med beintetthetsmåling (DXA) dersom det er grunn til det.

Screening

Påminnelse om å følge de nasjonale screeningprogrammene for bryst (mammografi) og livmorhals.

Behandling

Behandlingsvalg

Behandling velges alltid individuelt, i samråd med deg. Hva som passer, avhenger av plagene dine, helsen din for øvrig og dine egne ønsker. Trykk på et alternativ for å lese mer.

Hormonbehandling (MHT)

Behandling med østrogen (kvinnelig kjønnshormon) mot typiske plager som hetetokter og nattesvette.

Systemisk østrogen som tablett, plaster eller gel.
Ved bevart livmor kombineres østrogen med gestagen for å beskytte livmorslimhinnen; hormonspiral kan inngå som gestagendelen.
Dosen holdes så lav som mulig, og formen velges etter din risikoprofil — for eksempel plaster eller gel framfor tablett ved økt risiko for blodpropp.
Nytte–risiko er vanligvis gunstig når behandlingen startes innen ti år etter menopause (siste menstruasjon) og før 60 års alder.

Lokal østrogenbehandling

Østrogen som virker lokalt i skjeden, mot plager fra slimhinner og urinveier.

Hjelper mot tørrhet, sviing, samleiesmerter og plager fra urinveiene.
Tas opp i svært liten grad i kroppen, og kan brukes av mange — også en del som ikke bruker systemisk hormonbehandling.
Kan kombineres med systemisk behandling ved behov.

Testosteronbehandling

Kan være aktuelt ved vedvarende nedsatt seksuell lyst som oppleves som et problem.

Testosteron (mannlig kjønnshormon) har mest å si for den seksuelle lysten, og kan hjelpe enkelte kvinner der andre tiltak — som lokal behandling og vanlig hormonbehandling — ikke har vært tilstrekkelig.
Effekten er individuell, og behandlingen er rettet mot lysten, ikke mot for eksempel energi, humør eller hetetokter.
Det finnes ingen testosteronpreparater godkjent spesielt for kvinner i Norge; behandlingen gis derfor med mannlige preparater i lav dose, tilpasset kvinner.
Testosteronnivået måles før oppstart og på nytt etter kort tid, og dosen holdes innenfor det som er normalt for kvinner.
Mulige bivirkninger er økt hårvekst og kviser, som er lite vanlige når nivået holdes innenfor referanseområdet.
Kvinner som har fått fjernet eggstokkene, har oftere behov for testosteron enn de som kommer naturlig i overgangsalderen.

Ikke-hormonelle alternativer

For deg som ikke kan eller ønsker å bruke hormoner.

Det finnes alternativer som kan dempe vasomotoriske plager.
Vurderes individuelt ut fra plagene dine og øvrig helse.

Livsstil og forebygging

Grep som kan påvirke både plagene og langtidshelsen.

Fysisk aktivitet, vektregulering og røykeslutt.
Har betydning særlig for skjelett og hjerte- og karsystem.

Tidlig overgangsalder

Ved menopause før normal alder, eller prematur ovarialsvikt.

Hormonbehandling anbefales som hovedregel minst fram til forventet menopausealder, dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Ivaretar blant annet skjelett og hjerte- og karhelse i årene som ellers ville hatt kroppens eget østrogen.

Oppfølging

Behandlingen følges opp og justeres over tid.

Første kontroll om lag tre måneder etter oppstart, ofte per telefon.
Deretter en nytte- og risikovurdering med ett til to års mellomrom.
Ingen fast øvre grense for varighet, men det skal alltid være en klar grunn til å fortsette.
Uregelmessige blødninger følges opp med undersøkelse.

Blødning etter overgangsalderen

Enhver blødning etter at du har vært uten menstruasjon i tolv måneder skal alltid utredes, selv om den er liten. Ta kontakt med lege for en vurdering.

Godt å vite

Noen vanlige spørsmål

Utsetter hormonbehandling plagene?

Nei. Hormonbehandling skyver ikke plagene til senere. Når behandlingen avsluttes, er de fleste forbi den mest plagsomme fasen.

Trengs det blodprøver?

Ofte ikke. Diagnosen kan som regel stilles ut fra alder og symptomer alene. Blodprøver brukes når de tilfører noe.

Er dette en sykdom?

Overgangsalderen er en naturlig fase, ikke en sykdom. Behandling handler om å lindre plager som påvirker hverdagen og livskvaliteten.

Informasjonen er generell og erstatter ikke en individuell medisinsk vurdering. Faglig grunnlag: Norsk gynekologisk forenings veileder «Overgangsalder – menopause». Ved akutte plager, kontakt legevakt eller fastlege.

Persontilpasset behandling

Ingen forløp er helt like

Alder, hormonverdier, syklus, sykehistorie og tidligere behandling påvirker hvilken plan som passer — og planen bør justeres underveis etter hvordan kroppen svarer. Nettopp derfor er det en fordel å bli vurdert av noen som har sett mange forløp.

Med lang erfaring innen fertilitetsbehandling og kvinnehelse kan jeg legge opp en behandling som er tilpasset deg, og gi råd også når ting ikke går som planlagt.

Har du spørsmål om egen helse eller behandling, ta kontakt med klinikken du er i behandling hos. Faglige tilbakemeldinger på innholdet kan sendes til fertility.artis@gmail.com.